Madeleine Albright, som var utenriksminister i president Bill Clintons siste periode i Det hvite hus, skrev historie på mer enn en måte.
Hun var USAs første kvinnelige FN-ambassadør, og hun ble USAs første kvinnelige utenriksminister og som sådan nummer to i regjeringen etter presidenten.
Det var ingen lett oppgave å bryte gjennom den kompakte mannsbastionen i verdens eneste supermaktshovedstad, noe Madeleine Albright skildrer både med humor og alvor i sine memoarer, som nå foreligger på norsk; et år etter utgivelsen i USA.
Personlig og politisk
Hun skriver i forordet at hun har lest samtlige memoarer av amerikanske utenriksministere og at hun ville forsøke å gå en ny vei. Hun ville kombinere det personlige med det politiske og først og fremst forsøke å unngå at hun som bokens hovedperson ikke skulle kjede folk i hjel med tørr historieskriving.
Akkurat der har hun lyktes, selv om særlig siste halvdel av boken, hvor hun skildrer årene som utenriksminister, like mye er et forsvar for hvorfor Clinton-administrasjonen var en politisk suksess. Riksrettssak, Monica Lewinsky-affæren og andre skandaler til tross.
Insidere og eksperter på amerikansk politikk og internasjonale forhold vil nok forgjeves lete etter de store politiske bombene.
På den annen side; hvem av verdens mektige politikere har noen gang gjengitt følgende huskeliste:
1) Ring senator Helms, 2) Ring kong Hussein, 3) Ring utenriksminister Moussa, 4) Ring Kongressen, 5) Forberedelser til Kina-møte, 6) Kjøp slankeyoghurt.
Omstridt
Onde tunger i amerikansk presse døpte Madeleine Albright for Madeleine Halfbright da hun tiltrådte stillingen som FN-ambassadør i 1993.
Den taletrengte ambassadøren ble raskt omstridt, også fordi hun var kvinne på en usedvanlig plass. Striden ble ikke mindre da hun overtok ledelsen av utenriksdepartementet under en president som gikk fra den ene skandalen til den andre.
«Madame Secretary», som er bokens originaltittel, er utgitt av Miramax Books, som er et underbruk av filmselskapet Miramax. Og det skulle ikke forundre meg mye om hennes livshistorie til slutt blir å se på lerretet. Den er i alle fall dramatisk nok.
Madeleine Albright (67) er tsjekkoslovakisk-født; familien flyktet først fra fascismen og deretter kommunismen og kom til slutt til USA hvor hun som 21 år gammel ble amerikansk statsborger. Hun ble oppdratt som katolikk og holder fast ved at hun først som godt voksen fikk vite at hun er jøde og at tre av hennes besteforeldre ble drept i nazistenes konsentrasjonsleirer.
Som mor til tre sto hun opp klokken halv fem hver morgen i tre år for å gjøre ferdig sin hovedoppgave ved universitetet. Ektemannen - en dyktig journalist og velstående avisarving - forlot henne senere til fordel for en langt yngre kvinne.
Madeleine Albright kom sent med i det offentlige liv. Til gjengjeld endte hun som den høyest rangerte kvinne i amerikansk historie.
SVEIN A. RØHNE
Oversatt av Carsten Carlsen 666 sider Kr. 399,- Damm