Dikteren Olav H. Hauge var en ordknapp runemester. Hans biograf Knut Olav Åmås er også en mester, men langt mer ordrik. «Mitt liv var draum» er en gedigen biografi om Olav H. Hauge (1908-1994), dikteren som levde det meste av sitt liv i isolasjon fra det litterære liv i Norge, men i aktivt samliv med verdenslyrikken, især britisk, tysk, fransk og etterhvert kinesisk lyrikk.
Biografien er gedigen fordi den er fysisk enorm, og fordi Åmås er ambisiøs i anslaget. Åmås har i flere år vært biografenes anfører i Norge, og her er hans bidrag til forskningen.
Over en lang periode av sitt liv ble Hauge tvangsinnlagt som sinnssyk om lag hvert femte år. Fra 1946 av utga han en diktsamling om lag hvert femte år. Hauge snakker om at han er to menn, «den andre mannen» med visjoner og syner og «dagmannen» eller ugresshakkeren som «kaldsmir» dikt.
Olav H. Hauges omfattende dagbøker ble utgitt i 2000. Åmås har brukt dagbøkene til siste trevl. Her er hundrevis av direkte sitater, samtidig som Åmås parafraserer Hauge. Åmås forfatterstemme er tilbaketrukket, og i blant er det ikke lett å skille mellom Hauges og Åmås synspunkter når de følger hverandre i teksten.
For Åmås mener mangt, han er en myndig biograf som slåss for sin dikter der han lever inne i Ulvik i Hardanger og får påsatt en romantisk karakteristikk som «gartneren fra Ulvik» av det urbane Norge. Åmås sier, som Hauge selv, at det var en tragedie at han ble fruktdyrker med 400 trær i hagen. Men Hauges særegne lyriske univers har sterk forankring i Hardanger, og i spenningen mellom de to liv lå mye skaperkraft. Åmås er en biograf som vanskelig legger fra seg sin kunnskap.
Her er «alt< med, konsulentuttalelser, anmeldelser, brev, og Åmås egne kraftige karakteristikker av personer i det litterære Norge. Biografien er i partier som en filosofisk, diskuterende reise. Plutselig er Hauge 66 år år, og der kommer endelig en kvinne inn i hans liv, kunstneren Bodil Cappelen gir sødme til hans siste år.
Sjarmerende er det at den rasjonelle Åmås som gjerne bruker øks på andre, ikke har hatt hjerte til å økse sitt omfattende stoff. Han kunne strammet inn, men stort minus er det ikke. Nå foreligger et overveldende stoff og kilder til videre diskusjon. Og Åmås kan bli dr. philos, om han vil.
GURI HJELTNES