Russisk historie på 1800-tallet frem til Lenin er rik på dramatiske fortellinger om voldelige nihilister og terrorister. Tsarregimet var jo også ekstremt undertrykkende og provoserende.
I sin bok «Attentatet» har Bergljot Hobæk Haff tatt for seg en av dem, gjengitt en aktivistgruppes modige, men sørgelige historie. Det er en interessant beretning. Menneskene er tegnet med kjærlighet og forståelse, selv om det etter hvert blir så mange folk at man mister oversikten.
Spesielt interessant for en nåtidsleser er Haffs skildring av hvorledes det går til at et godt og skikkelig menneske plutselig blir terrorist, bombekaster og morder. Med stor dikterisk vilje viser forfatteren hvordan de autoritært innstilte myndigheter med sin spesielle vold, driver de «snille» fremskrittstroende over til å bli «slemmere» - for til slutt å ende på skafottet i enhver forstand.
Men tro nå ikke at Haffs bok har skjulte paralleller til vår tids terrorisme.
Det har den ikke, den går på russiske forhold og vitner om hvorledes alt måtte ende i den helt store terror med Lenin og Stalin. Vil man ellers vite mer om disse russiske galningene, skal man lese Dostojevskijs geniale profeti «De besatte».
Den er og forblir uovertruffen i sin forutsigelse av Russlands forferdelige skjebne.
Haffs roman blir for episodisk, springende, uoversiktlig. Men den er vel verdt å fordype seg i. Uten humor er den ikke. Man må jo le når forfatteren forteller om avfyrte bomber som var ment å skulle knuse hele tsarveldet, men som bare greide å knuse noen hundre glass syltetøy.
YNGVAR USTVEDT