Guffent

Debutant Ole Asbjørn Ness serverer en skikkelig ubehagelig historie

Den handler om Mikkel, som på utsiden er en normal fyr. Han jobber i et firma som handler på kraftbørsen, og liker å gå på byen med sine kolleger. Men allerede i første kapittel skjønner man at noe er galt fatt, veldig galt. Ness har skapt en karakter som er skremmende ved at han er på vei til å miste enhver form for realitetsforankring, han er ikke i stand til å ta hensyn til andre, til grenser, ikke nødvendigvis fordi han absolutt ønsker å gjøre andre vondt, men fordi han ikke klarer å stoppe. I løpet av et par dager har han gjort de forferdeligste ting. «Det er natt» er en bok som man rent følelsesmessig ønsker å hate, Mikkels overgrep antar en slik form at de er ekstremt ubehagelige å lese, samtidig så blir det ikke en ren reise i avvik og perversjoner. Mikkel er syk, og han vet det selv, men er ikke i stand til å gjøre noe med det. Boken er en utfordring på flere felt, for Ness gir ikke leseren noe fullgodt svar på hva som egentlig skjer. Deler av hans fortid tegnes opp, men i seg selv er ikke den så spesiell at det ligger noen forklaring der. Nettopp her er noe av det som gjør boken interessant, for Mikkel blir et monster uten at det er helt klart hvorfor, hvilket er langt mer skremmende enn at en karakter med klare avvik fra første stund blir en overgriper.

Det har blitt en tett fortelling, som aldri briljerer språklig sett, men som håndterer en guffen handling på en smart måte.