Historien om den unge Frederikke har brakt debutanten Jette A. Kaarsbøl mange lesere og stor suksess.
Romanen skildrer piken som bryter en ulykkelig forlovelse med en kjedelig prestemann for å søke tilflukt og personlig frihet i Københavns fremvoksende kulturradikale miljø på 1870-tallet.
Mange har valgt å lese romanen som et grundig oppgjør med kulturradikalismens «frie forhold» og den forløyethet og menneskelige omkostninger en slik lummerhet fører med seg. Boken føyer seg slik sett pent inn i det ganske tøffe kulturelle klima som for tiden preger vårt danske naboland, der de venstreorienterte kreftene i samfunnslivet er drevet på defensiven av en snusfornuftig borgerlighet.
Som debattinnlegg kommer imidlertid romanen til kort: Koblingen mellom seksuell skyldfølelse og kritikk av kulturradikalismen er mildest talt dårlig begrunnet, og opphopningen av bibelsitater, skyld, skam og soning blir aldri mer enn lettere komisk.
Forfatteren nekter seg i det hele tatt lite med hensyn til effektmakeri. Så å si hver setning er spekket med høystemte adjektiver, og leseren blir aldri overlatt til seg selv i selskap med teksten.
Det sørger en overintim fortellerstemme for - her skal alt som skjer forklares med store bokstaver. På sitt lærerinneaktige, insisterende vis er romanen likevel «velskrevet», om enn på en svært gammeldags måte.
Grei underholdning, men tvilsomt budskap.
SINDRE HOVDENAKK
Jette A. Kaarsbøl:
«Den lukkede bok»
Oversatt av Erik Johannes Krogstad
507 sider
Kr. 369,-
Cappelen