Abdelrahman Munifs «Sandvidder» beskriver en gulfstat fra beduinsamfunn til oljestat, en endring påført utenfra, men stort sett skildret innenfra.
Hjerteskjærende forteller han hvordan et lite oasesamfunn dør da amerikanerne rykker inn med sine maskiner. Flott får Munif fram hvordan en lokalbefolkning av analfabeter ikke kan innse rekkevidden av det som skjer. Hele regionen merkes dypt fordi industrialiseringen også er en kolonisering.
Amerikanerne endrer ikke bare samfunnet fysisk, men har med seg sine verdier som raskt kommer i konflikt med den lokale kulturen. Overklassen, som hittil har forvaltet kultur og religion, forføres via goder som kikkerter, biler, radio og telefon.
Lite flatterende
Portrettet av amiren kikkertspeidende etter lettkledde amerikanske damer, er kostelig og lite flatterende. Assosiasjonen med gull i bytte mot glassperler er overhengende. Amiren og hans like kommer i motsetning til folket og blir avhengige av amerikanerne. Denne karakterendringen beskrives flott i rivaliseringsprosessen mellom den nye og den gamle legen. Den nye er universitetsutdannet og opptas i den lokale makteliten, mens folkemedisineren reduseres til intet og myrdes for sin frittalenhet. Parallellen til Saudi-Arabia er skrikende. Bøkene ble forbudt der, og Munif mistet sitt saudiske pass. «Sandvidder» gjør det lettere for en vestlig leser å forstå bakgrunnen for hatet mot amerikanerne og hvorfor al-Qaida vinner støtte. Bare overklassen får del i oljerikdommen. Lokalbefolkningen griper til sin gamle kultur og religion i rent selvforsvar når de skal operere i den nyrike oljestaten.
Skal du forstå mer av araberlandenes forhold til USA, al-Qaida og fundamentalistisk religion, skal du lese denne romanen, fint oversatt av Geir Skogseth.
BERIT KOBRO