Vinnerbidraget til Schibsted forlags romankonkurranse ble Frøydis Arnesens «Villa Morgenstjerne», og første bok er «Familiehemmeligheter».
Normalt strekes slike serier opp med brede streker og gilde farger, men denne åpner med pastellfarger. De mest forslitte dramaopptrinnene mangler, gudskjelov. Men det spørs om leserne er enige. Dramaene her er at fjortenårige norsk-meksikanske Sabrina debuterer i fylla med en slesk musiker. For at vi skal forstå at han er en skurk, har Arnesen utstyrt ham med et tegneserietrekk: ekstra spisse hjørnetenner.
En onkel får hjertestans i et familieselskap, og Sabrinas pappa Andreas er dødsforelsket i en ikke helt villig dame. Altså: Villa Morgenstjerne er et stort kråkeslott der alle etterkommere etter Mor kan flytte inn. Andreas og Sabrina får ikke ha huset for seg selv lenge. Snart er flere medlemmer av Mors storfamilie på plass, og «leiken kan byrja», som Radio Røynda sier.
Persontegningene er typete, men Andreas og Sabrina er litt mer sammensatte. Språket er slapt og konvensjonelt, Sabrina «rødmer som en tomat». Pluss for mer virkelighetsnære dramatopper, eller «cliffhangere», som det heter på fint. Men er den fargesterk nok?
BERIT KOBRO