Den oppvarmede serien «Blodsbånd» starter midt på 1500-tallet og tåler godt å nyutgis.
Til å være en slik bok er den fargesterk og tar perioden godt. Vi får alle de vanlige dramaene, og første bok, «Lykkens mynt», stemmer godt med tiden. Forbudt kjærlighet var absolutt livstruende for kvinner. Et forventet kvinneliv var også livsfarlig med lydighetskrav, juling, hyppige barnefødsler, religion, overtro, dårlig hygiene, hardt arbeid, kulde og usunn mat. Men livet som vakker, ung og dyktig enke krevde den største kløkt. Å være begjært av menn og misunt av kvinner var en risikosport. Religion, mannsherredømme og harde levekår ga trange livsrom.
Alt dette hender heltinnen, smellvakre, dyktige og fantasifulle Sigrid Bjarnesdatter, som blir glad i den flotte, tyskættede kanonsjefen på Akershus, Cornelius Jürgensøn. Kioskkjærlighetspar er alltid vakre, må vite.
Som fjortenåring giftes hun bort til en stygg, voldelig mann (selvfølgelig) som kopulerer med henne ustoppelig. Når hun blir enke, presser kirken henne for å få henne til å gi opp arven til deres fordel. Hun er ubeskyttet, venneløs og kan baktales, voldtas og hekseerklæres. Lykkemynten som Cornelius gir Sigrid, er seriens sammenbindende element og bestemmer det unge parets skjebne og deres etterkommeres. Vi får håpe resten av serien holder like bra kvalitet. Den som leser, får se.
BERIT KOBRO