Serielitteraturen har gjennomgått store endringer det siste tiåret. Gamle tabuområder er innlemmet. Arbeiderbevegelsens historie er også blitt stueren.
Men serielitteraturdebutant Torill Thorup går opp gamle spor i sin serie om storbondedatteren Inga Svartdal fra Vestfold som tvangsgiftes med en mann gammel nok til å være hennes bestefar.
For etnisk norske lesere ser denne serien ut til å bli mer av det samme fra utallige andre serier. Kanskje kan den øke innlevelsen og forståelsen hos oss for hva et tvangsekteskap betyr for en kvinne, og ha bruksverdi for en del innvandrerjenter der gråsonen mellom arrangert ekteskap og tvangsgiftermål er mye nærmere.
Serien er fra begynnelsen av forrige århundre, da ekteskapet var mye mer et arbeidsfellesskap enn nå. Storfamiliens interesser gikk foran de enkelte familiemedlemmenes behov. Aller mest var det slik for kvinnene. Kjærlighet mellom ektefolk var hell og luksus.
Inga er en riktig pappfigur, vakker, dyktig, arbeidsom, selvsagt legekyndig og erotisk. Thorup kunne reddet litt av boken ved å la figurene snakke et mer dialektfarget og folkelig norsk. Dette skal være bondebygda. Her drønner replikkene like hult som Radioteatret før i tiden. Figurene er endimensjonale, onde, gode, motstandere, eller hjelpere. Bokomslaget harmonerer ikke med Inga innenfor permene. Her ser hun vakker, selvopptatt og jålete ut.
BERIT KOBRO