Salman Rushdie har samlet diverse essays, taler og kommentarer i en ny utgivelse som nå foreligger på norsk.
Det meste er skrevet i løpet av 1990-tallet, da han var underlagt fatwaen etter utgivelsen av «Sataniske vers». Men han skriver også om kampen mot terror etter 11. september 2001. Det mest generelle man kan si om en såpass vidtfavnende bok er at forfatteren fremstår som en temmelig unik karakter: en kosmopolitt med interesse for og kunnskap om det meste som rører seg verden over. Han hopper raskt fra Dianas død og fotballaget Tottenham til indisk politikk og romankunstens skjebne.
En stor del av innholdet er dessuten selvbiografisk. Blant annet om da han returnerte til India etter at fatwaen var over sammen med sin 20-årige sønn. Man kan ikke unngå å bli fascinert av en så mangslungen forfatter, selv om det ikke alltid er like lett å henge med i svingene når han strør rundt seg med referanser. I den delen av boken som inneholder et utvalg av spalter han har trykt i aviser, viser det seg dessuten at han ikke alltid har noe spesielt innsiktsfullt å komme med når han kommenterer sin samtid.
Men i sum er denne boken mer enn en gavepakke til fansen. Rushdie er på mange måter en avantgardeskikkelse i vår hybride og globaliserte verden, og hans erfaringer har mye å fortelle oss alle.
STEN INGE JØRGENSEN