Rått og vakkert om et genis hensynsløse selvutfoldelse på dansegulvet og i sengehalmen
Colum McCann har med sin bok om Rudolf Nurejev skrevet en klassisk kunstnerroman - om geniets oppvåkning, utfoldelse og død. Men «Danseren» er mer enn en menneskelig utviklingshistorie. Den er også en finstemt fremstilling av en historisk epoke, og et vitnesbyrd om hvordan skiftende politiske regimer kan gripe avgjørende inn i enkeltindividers liv.
Rudolf Nurejev var en av forrige århundres absolutte megastjerner. Etter avhoppingen til Vesten ble han ikke bare verdens mest berømte mannlige ballettdanser. Han ble også medlem av det øverste jetsett, og dyrket parallelt med sin kunstneriske karriere et nærmest grenseløst partyliv. Bestående av like deler dop og sex.
Særlig det siste skulle bli skjebnesvangert for Nurejev. Ikke bare fordi han med sin nokså åpenlyse homoseksuelle livsførsel ble enda mer tabubelagt i sitt sovjetiske hjemland. Men også fordi han, ikke overraskende, pådro seg AIDS.
Bokens mange skildringer av hemningsløse homseorgier er både fornøyelige og forferdelige i all sin besettende råhet.
Colum McCann har valgt å la historien om Nurejev bli fortalt av menneskene han omga seg med. Slike som dansepartneren, elskeren, husholdersken, skomakeren (!) og familien. Alle er på en eller annen måte blitt avgjørende berørt av Nurejevs geni, og det er som om han tross all sin hensynsløse egenkjærlighet også får de andre til å strekke seg etter noe som er større enn dem selv.
Resultatet er blitt en roman med store kvaliteter.
SINDRE HOVDENAKK