Nesten som «Cinema Paradiso»

Når et forlag reklamerer med henvisning til perler som filmen «Cinema Paradiso», bør man være kritisk. I dette tilfellet tilgis markedsføringen.

Selve utgangspunktet er kanskje ikke så originalt: Hvordan kan man skape et mirakel, slik at turistene trekkes til en bortglemt liten by? Hvem kan tåle en sveket kvinnes vrede? Og hvorfor har Gud sluttet å lytte til sin tjeners bønner?

I denne tematiske trekanten av pengejag, erotisk galskap og religiøse grublerier finner det fargerike persongalleriet sin scene. Fra første anslag fører teksten inn i et solvarmt og dampende dramatisk lite samfunn.

Her utfolder store personligheter seg, fra den gamle presten Caprani til den ildfulle Maria som driver stedets eneste overnattingssted. Forfatteren lykkes i å skildre både miljø og personligheter slik at leseren medrives, underholdes og får fargesterke bilder i hodet. Med galgenhumor, ironi og litterær løssluppenhet byr teksten også på mangt et smil. De mange episoder og dramaer kan til tider virke oppkonstruerte og bisarre, men her er det bare å gi seg hen. Religiøse metaforer og ildfulle vendinger spres med raus forfatterhånd over sidene. Romanen er likevel langt fra en endimensjonal underholdningstekst, både språket og de dypere menneskelige skildringene gir leseren litt å bite i.

Så får man heller tilgi at slutten er pinlig Hollywoodsk.

MAY GRETHE LERUM