Mye er skrevet om de allierte styrkenes landgang i Normandie, men som forfatterne av denne boken hevder, er det grunn til å tro at mye av historien er preget av nasjonalstolthet.
Spesielt britiske og amerikanske historikere skal ha gjort seg skyldig i dette - og dermed bidratt til å fordreie hva som egentlig foregikk. De svenske krigshistorikerne Tamelander og Zetterling går svært grundig til verks i sin rekonstruksjon av angrepet som ble innledet D-dagen. De trykker endog skisser over de ulike styrkenes plassering i landskapet under ulike operasjoner, og oppsummerer kontinuerlig tap og gevinst for de involverte.
Konklusjonen blir at tyskernes krigsinnsats er undervurdert, og at de alliertes innsats egentlig ikke var avgjørende for å stanse Hitler. Til det første punktet anføres at de allierte bare var overlegne på ett eneste punkt - sin tallmessige størrelse. «En tysk soldat drepte i gjennomsnitt 0,317 allierte soldater, mens det tilsvarende tallet hos de allierte bare var på 0,0438.»
Når det gjelder betydningen av D-dagen i kampen mot Hitler, slår forfatterne fast at hele 86 prosent av alle tyske soldater som falt eller ble såret, gjorde det på østfronten. Det var der Nazi-Tyskland «blødde i hjel.»
Like fullt gis de allierte æren for å ha hindret at Stalin spiste seg enda lenger vestover enn han gjorde, forfatterne antar at han bl.a. ville tatt hele Tyskland uten dette. Boken er lettlest og spennende, selv om det er åpenbart at den ofte retter seg aller mest mot spesielt interesserte.
STEN INGE JØRGENSEN