Atter en ny, stor biografi om en russisk dikter. Geir Kjetsaa gir seg ikke. Tsjekov-skildringen i år er kanskje den beste han har skrevet, usedvanlig velformulert for det meste, full av nytt stoff om dikteren.
Både hans korte liv (44 år) og mektige verk blir belyst. Kjetsaa viser hvorledes Tsjekov i motsetning til de andre store i russisk litteratur, ikke debuterte med et brak - han listet seg stille inn i litteraturen med enkle noveller for ukebladene. Etter hvert ble det til fortellinger som ble blant de beste i samtiden. Kjetsaa skriver også om Tsjekovs skuespill, særlig de fire siste som han gir fremragende analyser av. Både «Onkel Vanja» og «Tre søstre» har en «indre» og en «ytre» handling, sier han - det er dette som kan gjøre disse stykkene så spennende.
Eventyrlig er det å lese om Tsjekovs desperate reise til den fryktede fangeøya Sakhalin i det østligste Sibir. Han følte at han måtte gjøre noe for sine medmennesker, være virkelig til nytte. Og det ble han gjennom sin avhandling om straffangene og deres mer enn sørgelige skjebner.
Alt dette betyr ikke at Geir Kjetsaa har skrevet en helt lytefri biografi.
Mange av analysene av de tidligste novellene, blir altfor lange. Og forfatteren har en tendens til stadige gjentagelser, også av mange sitater. Noe tørr blir stilen også her og der. Likevel: Dette er god, gammeldags litteraturhistorie, underholdende, lærerik og levende. En gripende fortelling om et merkelig og interessant liv.
YNGVAR USTVEDT