«Montana» handler om Oddvar, en litt forsiktig fyr fra bygda. Han er av den typen som ikke har kommet seg bort fra sin hjembygd, rett og slett fordi han aldri har tenkt tanken.
Han pusler rundt med bikkja si, og er aktiv i det lokale skytterlaget. Så en dag kommer fortiden til småstedet i form av en noe yngre kvinne han aldri har glemt. Det er bare det at hun har med seg sønnen Chris på tolv og ikke minst en småskummel kjæreste fra Balkan.
Arild Dahl tråkker ikke opp noen nye stier med «Montana», men han klarer å gjøre dette tradisjonelle oppsettet til noe varmt og tidvis spennende.
Som leser føler man med denne litt stusslig Oddvar, der han prøver å nærme seg sin drømmekvinne på en noe klossete, men likevel forståelige måte. Har tar veien via sønnen, og forholdet dem to imellom er bokens virkelig gode konstruksjon; den skjøre tilliten som opparbeides, og den kjipe stefaren til Chris som hverken passer inn i Oddvars planer eller bygdas fauna. Denne stefaren er rimelig klisjémessig beskrevet, men gjør nytten i en handling der Oddvar etter hvert er nødt til å bli en handlingens mann.
Dahl viser en åpenbar kjærlighet til våre mer perifere strøk, samtidig lever karakterene og miljøene opp til det bildet en fra byen har om småstedenes passive og pussige folk.
Dette er en bok som burde passe for så vel by som land.
MORTEN ABRAHAMSEN