Den kanadiske skribenten og bokanmelderen Nelly Arcan har vakt stor oppsikt i flere land etter sin debut med denne boken.
Når Kagge forlag utgir den i sin serie av «erotiske klassikere», må noen ha misforstått. Boken er poetisk og av høy litterær kvalitet, men de som er ute etter en pirrende leseopplevelse, vil føle seg snytt. Her er nesten ingen detaljskildringer av sex, og de som finnes, er satt i en tørr, analyserende kontekst.
Arcan skaper en fortellerstemme som på en gang er pinlig privat og herlig distansert. Den filosofiske horen unngår alle klisjeer, og evner å tegne et selvportrett som engasjerer. Selvsagt står hennes oppvekst og ungdomsopplevelser sentralt, ikke minst forholdet til den «insektlignende» moren i sin puppe av søvn, uskjønnhet og likegyldighet. Horens selvforakt er så dyp at den favner både hennes foreldre, psykiateren, kundene og all verdens kvinner. Hun har latt seg besudle, som om det var noe skjebnebestemt siden hun som ungpike aldri var vakker nok til at noen voldtok henne.
Boken vrir og vender på tillærte sannheter om prostitusjon, samtidig som den er en bloddryppende fane reist i felttog mot objektivisering av både kvinner og menn. Når språket dertil flyter som om ordene dryppet av glidemiddel, har både forfatter og oversetter lykkes.
MAY GRETHE LERUM