Grusomme livsskjebner er ikke noe særsyn i fengsler. Hvem kan ha bedre tilgang til traumatiserte forbrytere enn fengselsprester?
Hovedrollen i Helena von Zweigbergks dystre debutkrim «Det Gud ikke så» er fengselsprest Ingrid Carlberg.
Takket være forfatterens visuelle presise språk og skarpe persontegning, orker vi å henge med i Ingrids innbitte kamp for å forstå hva som førte den unge dobbeltmorderen Gun til kvinnefengselet.
Von Zweigbergk bryr seg ikke om det politifaglige, men går inn i de psykologiske og sosiale sidene ved forbrytelsene. Ingrid er en ydmyk person og mer engstelig for et meningsløst liv enn for potensielt farlige fanger.
På bunnen i fangehierarkiet finner hun den unge, sårbare og frastøtende Gun som har slått i hjel et naboektepar med en stekepanne. Ingrid kjøper ikke den offisielle monsterversjonen av Gun. Hun ønsker å hjelpe henne til å forsone seg med sin skjebne.
Derfor dukker hun ned i hennes grusomme oppvekst i en seksbarns pinsevennfamilie. Glimtene vi får av Guns barndom, får Knutby til å skinne som en pittoresk idyll. En annerledes og spennende krim, fint oversatt av Nina Aspen.
BERIT KOBRO