Om paradiset synes fjernt, kan man i det minste jakte etter mulige effekter av denne vanskelig tilgjengelige tilstanden, med ordenes hjelp og kanskje avmakt.
Torild Wardenærs nye dikt kan bl.a. leses som personlig-strategiske undersøkelser av forholdet mellom det profane og sakrale, i en tidsalder med årlig styring, våpengny og knuste kalendere.
Originalt og utfordrende knytter hun hverdagssituasjoner med tanker og følelser, evighetslengsler og sjelekval, og lar assosiasjonene løpe. Resultatet er plastiske, uforutsigelige dikt som avslører uante sammenhenger og inngir håp. Sentralt står kjærlighetskraften og en modig vilje til hengivelse og integrasjon, til å «være en helt alminnelig elskende», selv når krigen raser og dommedagsprofetiene yngler. Av og til har Wardenær for mye på hjertet. Da blir tonen pludrete, referansene litt tilfeldige og diktene som helhet for løse i fisken. Like fullt er «Paradiseffekten» en modig, tankevekkende og godt gjennomført diktsamling.
ARNE HUGO STØLAN