Rystende og gripende om en kvinnes kamp for sine barns trygghet og sin egen verdighet.
I juni 1944 døde den tyskjødiske kvinnen Lilli Jahn i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Hun ble 44 år gammel. I og for seg ingen oppsiktsvekkende skjebne, nazistenes utryddelsesvanvidd tatt i betraktning.
Det som gjør at vi i dag kan sette oss inn i akkurat denne kvinnens historie, er den unike brevvekslingen mellom Lilli og hennes barn. Den foreligger i disse dager på norsk, redigert og presentert av Lillis barnebarn Martin Doerry.
Resultatet er et hjerteskjærende vitnesbyrd om jødeforfølgelsens ofre, men også et enestående portrett av en kvinne som til det siste bevarte både sin egen verdighet og ikke minst sin evne til å vise andre omsorg.
Historien om Lilli Jahn er historien om en begavet, sterk og frigjort ung kvinne. Hun studerer medisin, og gifter seg med den ikke-jødiske Ernst Jahn. Sammen får de etter hvert fem barn.
Skilsmisse
I begynnelsen driver begge sin legepraksis fra hjemmet, men i takt med naziregimets tilstramning utover 1930-tallet oppgir Lilli sin egen karriere. Allerede her ser vi et grunnleggende mønster i forholdet mellom Lilli og Ernst: hvordan hun hele tiden setter hensynet til ham og barna først.
Hun tar på seg ansvaret for at boikotten av jødene også rammer mannen, og ikke minst for at «blandingsfamilien» opplever stadig sterkere sosial isolasjon frem mot krigsutbruddet.
Katastrofen rammer Lilli for alvor i 1942, da Ernst bestemmer seg for å skilles. Dette er ikke minst katastrofalt for Lilli selv, fordi hun dermed mister den beskyttelsen det tross alt ligger i å være gift med en «arier».
Vitneslitteratur
Hennes barn er som mindreårige «halvjøder» fremdeles noenlunde trygge, mens hun selv er fritt vilt for regimets jødejakt. Høsten 1943 blir hun plassert i arbeidsleiren Breitenau, og det neste knappe året finner den enestående brevvekslingen mellom Lilli og hennes barn sted.
På den ene siden kan vi lese en mors uendelige omsorg og oppmuntrende formaninger, på den neste barnas skravlete hverdagstrivialiteter, men også tapre forsøk på å oppmuntre en elsket mor.
En mor som, mens livet gradvis blir tatt fra henne, utviser en ufattelig styrke og verdighet. «Mitt sårede hjerte» er et unikt stykke vitneslitteratur. Fra et vitne som ikke overlevde.
SINDRE HOVDENAKK