Jon Kvæstad virker velinformert både om mediemakt, miljøvern og kjemi. Dessuten kjenner han åpenbart New York svært godt.
Det skulle dermed ligge til rette for en vellykket thriller fra amerikansk industrimiljø.
En kjemigigant lanserer en ny solkrem som ikke bare beskytter mot den skadelige UV-strålingen, men faktisk aktivt motvirker og bryter ned hudkreftbakterier.
Men eks-reklamemannen Russel Heard kommer over dokumentasjon som antyder at preparatet under visse omstendigheter også kan stimulere utviklingen av kreft.
Dette dysses selvsagt ned, folk som sitter på hemmeligheten, dør mystisk, og dermed er intrigen ladet både med konflikt og drama så det holder.
Men det gjør ikke Kvæstads tekst. Selv om forfatteren fører en språksikker penn, flyter det hele litt for problemløst og lett av gårde. Det er de store hjul som dras i gang her, multimilliardkonserners være eller ikke være, kjernekraftindustriens troverdighet, det hele peker mot en mulig global miljøkatastrofe, intet mindre. Men romanens spenningsnivå gjenspeiler ikke styrken i dette kraftfeltet på noen som helst måte. Tvert imot blir det noe neddempet, hjemmegjort og ufarlig over de «truende» scenene med leiemordere og hemmelig overvåking, som om forfatteren ikke helt tør ta skrittet over i den amerikanske virkeligheten som han ellers har så godt tak på.
KNUT FALDBAKKEN