I Austers siste roman, «Orakelnatt», får man presentert en amerikansk forfatter som har vært alvorlig skadet, etter et stygt fall i en trapp i undergrunnsbanen i New York.
Den dagen han forlater sykehuset, virrer han hjelpeløs omkring i storbyen inntil han stanser ved en liten papirforretning. Der går han inn og kjøper en blå notatbok som åpenbart har mystiske egenskaper. Den lader batteriene hans, inspirerer ham til å skrive en roman om en forlegger som føler at livet hans er inne i en blindgate. Han flykter pr. fly til Kansas med bare et manus i kofferten. Dette viser seg etter hvert å inneholde enda en roman.
Austers bok er altså en slags kinesisk eske, med fortellinger lagt inn i hverandre. Ganske forvirrende. Men svært godt likevel, innimellom fabelaktig.
Auster har jo en måte å fortelle på som er enestående. De mange historiene stilles opp slik at de både kaster lys over personene og skaper avveksling og spenning.
Dramatisk
Hovedfortellingen - om forfatteren Sid og hans ekteskap med den gåtefulle skjønnheten Grace - er vel noe av det beste Paul Auster har gjort.
Uforutsigbar, dyptloddende og dramatisk så det suser.
Men også bi-personene interesserer. Mange av dem er ytterst originale. En av dem har laget seg et kolossalt museum av gamle telefonkataloger fra aller stater i Amerika og fra andre land i verden. Hygger seg grenseløst med dem.
Gnistrende godt forteller Auster om amerikanernes enorme behov for å ha et fiendebilde; om filmbransjens ufattelige overfladiskhet og pengebegjær; om hvorledes hvitsnipparbeiderne stjeler penner, blyanter, konvolutter fra kontoret hver eneste dag.
Han gir fargestrålende bilder av de skrålende, fulle ungdommene og de gale tiggerne som gjør The Village i New York til et sydende galehus hver lørdagskveld. Og av by-strøk som minner om helvete, et ingenmannsland bestrødd med tomme vinflasker, brukte sprøyter og ribbede, rustne bilvrak. Men også om en forfatters jublende glede ved å skrive, en fars fryd over sitt barn. Og mye, mye mer.
Les den! Ta bryet med de kinesiske eskene og de mange personene. Det lønner seg storlig.
YNGVAR USTVEDT