Ingeborg Arvolas nye roman er ikke dårlig skrevet rent språklig, men den roter seg bort i sine egne blindgater.
Boken er en slags kollektivroman med fugleperspektiv på en forvridd nordnorsk by - og henter sitt sentrale fortellergrep og enkelte referanser fra Cora Sandels «Kranes konditori».
Arvola behersker kompliserte virkemidler og grep med letthet, og det blir interessant å se hva hun kan få til hvis hun markerer at hun har noe slående på hjertet, i et romanstoff som klaffer.
SUSANNE HEDEMANN HIORTH