Sekter - ordet smaker av maskulint, religiøst overherredømme, meningsterror og slaveri for kvinner og barn. Hva kan være mer edelt enn å redde mennesker ut av sektenes klør, nær sagt for enhver pris?
Sektene må være den perfekte fiende. I sin siste spenningsroman, «Kvinnen som fløy», lar Willy Ustad sin privatdetektiv Konrad Wolf etterforske «avprogrammerere», som i beste fall er ildsjeler i kamp mot sektene, i verste fall diktatoriske overgripere som berøver folk friheten. Er de bedre enn sektene? Hvem gir dem rett til å kidnappe «ofrene» og hjernevaske dem? En annen sak er om alle kollektiv med kvinneflertall som lever avsides, er farlige sekter.
Religiøse sekter
Ustads flygende kvinne er Carina, en ung kvinne som kaster seg ut fra tiende etasje. Mord eller selvmord? Den unge kvinnens onkel gir Konrad Wolf oppdraget med å finne ut hva som egentlig hendte. Jobben sender Wolf på sporet av en såkalt redningsorganisasjon. De forsøker å redde kvinnene ut av klørne på det de ser som fanatiske religiøse sekter. Mens Wolf er dypt inne i Carinas vei ut av tiende etasje, skjer enda en kidnapping av en ung kvinne fra Carinas kollektiv.
Plotet i Ustads roman er enkelt og greit, med en uhyre interessant problemstilling. Ustad har tidligere vist at han har teft for nye vinkler og problemstillinger gjennom romanserien «Tyskertøs».
Lukket miljø
Wolfs reise inn i disse lukkede miljøene gir også et skarpt bilde av et distrikts-Sverige preget av tilbakegang, forgubbing, arbeidsløshet, og sosiale problemer. Ustad virker skikkelig pålest om effekten av avprogrammering, debriefing - eller hjernevask, om man vil. Det som trekker ned, er noe langdryge passuser om avprogrammeringens/hjernevaskens natur. Men alt i alt en spennende, lesbar og svært tankevekkende bok.
Berit Kobro