James Joyce går for å være en vanskelig dikter, kjedelig, de litterære snob- bers mann.
Det er han ikke, påstår Bjørn Tysdahl i sin nye bok - han er det motsatte! Han er morsom, uhøytidelig, full av ap og skøy. Hans «Ulysses» er et rent oppkomme av vitser, anekdoter, gode replikker. Mulig det. Kanskje er boken om den enkelte dag i Dublin slik den oppleves av gjennomsnittsborgeren Leopold Bloom, selve hovedverket i moderne litteratur, selv om det flyter av gårde som en slags lavastrøm og er nesten uten skilletegn.
I alle fall er Tysdahls biografi morsom å lese, og interessant. Ikke minst når han forteller om den irske dikterens forhold til sine to store forbilder - Homer og Ibsen. Her er Tysdahl på hjemmebane, trekker opp den ene linjen etter den andre fra de store klassikere til sin egen dikter.
Ikke fullt så klar er forfatteren når han forteller om Joyces «tankeverden». Eller når han legger ut om dikterens merkverdige stil, den s.k. «stream-of-consciousness»-teknikken. Men han får mye ut av dette vanskelige emnet - om hele den strøm som hvert sekund flyter gjennom hver enkelt av oss - av inntrykk, minner, tanker og følelser.
Men aller best er Tysdahl etter min mening når han skildrer Joyces ofte nokså innviklede dagligliv - med ustanselige flyttinger fra den ene storby til den andre, fra leilighet til hotell. Og med de utallige kafébesøkene. Både dikteren selv og hans hustru Nora likte seg best på kafé, får vi høre. Det ble det mang en litterær og filosofisk diskusjon ut av, men også en god del rot og drikk og gjeld. Artig å lese om er det i alle fall - som oftest.
Grov kunne dikteren være - selv om det i dag er ufattelig at bøkene hans lenge var forbudt som pornografiske i flere land.
Det går klart frem av biografien - som Tysdahl har holdt på med i syv år - at det er Joyces storhet som dikter som har skapt forfatterens beundring for ham og fått ham til å skrive om ham. Boken er gjennomsyret av ekte kjærlighet til Joyce og de personer han gir bilder av i sine bøker. Kanskje vi andre også skulle gi den berømte modernisten en sjanse til?
YNGVAR USTVEDT