Etter den strålende 2002-romanen «På vei til en venn» vil Niels Fredrik Dahl sannsynligvis skuffe sine lesere i år.
Hovedperson og fortellerstemme er en voksen mann som elsker sin Siri overalt i verden. Han har gjort henne til universets midtpunkt, og søker også å overbevise seg selv om at han aldri vil ha noen annen kvinne på noen som helst måte. Men en sommer blir naboens anneks leid ut til en yngre, blondere fyr. Og snart blir Siri veldig glad i å gå tur med hunden, eller sykle. Når hun oppdager at hun er gravid, spisser hendelsene seg til - som i en dårlig underholdningsroman. Ikke bare er selve historien et kjedelig trekantdrama, skildringene av personenes liv sammen er også flate og repetitive. Språket virker uinspirert, billedbruken er til tider svært forslitt. Når Dahl så tar leseren med på handletur til Strömstad, lar han sin hovedperson oppleve dette på maksimalt fordomsfullt vis: Det er da vitterlig andre enn dumme, grilldresskledde, baconslepende nordmenn der om sommeren? Mot slutten stilles det evig umulige spørsmålet om utroskap: Skal man tie om at man vet, eller risikere å miste partneren enda mer? Heldigvis finnes en og annen tett, rik scene. I glimt får leseren noen rørende skildringer av den nesten agape-lignende kjærligheten mannen gir sin kvinne. Også båndene mellom hunden og paret er sjarmerende, selv om de i likhet med mange andre symbolhandlinger i boken blir overtydelige.
MAY GRETHE LERUM