Gro Dahle og Svein Nyhus har laget nok en grensesprengende barnebok om vanskelige temaer.
Dette er historien om lille Boj, som har en liten redd mamma og en diger frustrert pappa.
Alt er fint så lenge pappa er pappa, men noen ganger forandrer han seg til Sinna Mann. Man vet aldri når.
Levende
Dahles språk er så levende og rikt at hun makter å formidle selv de mest nyanserte følelser på en enkel måte. Leseren kan formelig lukte den lille guttens skrekk, hans uutholdelige evige balansegang. Dahle skriver rett fra barnets mage, og har en sjelden evne til å bruke ord som skraper i leserens egen buk.
Tegningene er fulle av symbolikk, eksempelvis hammeren på samme bord som den skjøre gullfiskbollen. Nyhus har valgt en grov naivistisk stil, med lavmælt fargebruk som brytes med blodrødt i de mest dramatiske scenene. Han lykkes virkelig i å skildre alle de tre hovedpersonenes angst og fortvilelse.
Denne boken er jevnt over dyktig skapt. Men den har også et eget dilemma: Denne anmelder tror boken passer best for voksne.
Hjelp finnes
Det blir i alle fall vanskelig å kjøpe den til andres barn, og det er tvilsomt om barn selv oppsøker den. Hvilken bestemor, tante eller onkel ville valgt denne boken som julegave?
Skulle et barn i lignende situasjon som lille Boj komme over verket, kan den imidlertid også ha en pedagogisk nytteverdi: Den konkluderer med at man har lov å søke hjelp, og at hjelp finnes.
MAY GRETHE LERUM