Markus blir rapper denne gangen, det var ikke så lurt.
Aschehoug «Markus og Sigmund» er den fjerde boken med tenåringen Markus. Denne gangen har en kompis, Sigmund, flyttet inn hos ham. Faren til Markus er nemlig på sykehus med et kronisk tretthetssyndrom, så de to gutta styrer på hjemmebane. Markus er som vanlig passe pessimistisk, mens den vikarierende samboeren er en merkelig fyr som ser på seg selv som gourmet og smart.
En temmelig uspiselig fyr. Arrogant og manipulerende, og det er helt uforståelig at Markus holder ut med ham.
I det hele tatt er det mye i denne boken som ikke henger helt på greip. De to blir stupforelsket i en jente på skolen som er en berømt rapper, med en slik styrke at selv renessansemannen Sigmund går for full sagging. Problemet er at det er vanskelig å tro på det som blir fortalt.
Det meste som har med musikken, klærne eller for den saks skyld piercingen, føles feil. Et par venninner dukker opp med bager fulle av hip-hop-klær uten videre forklaring (neppe noen tenåringer har råd til å shoppe til venner for å være litt greie), gutta blir rapartister med konsert uten særlig trening, til alt overmål med den friskmeldte faren på gitar (!).
Altfor mye virker konstruert. Hvilket er synd, for Markus er fortsatt en artig karakter med alle sine kvaler og snusfornuftige lover og regler. Boken er slett ikke blottet for sjarm, men det blir dessverre overdøvet av handlingens mange merkelige innfall.
MORTEN ABRAHAMSEN