Sprelsk om tolkninger

Hvem skulle tro at en så sprelsk, fantasifull og lettfotet roman som Anne K. Bangs roman «Hold i virkeligheten», kunne omhandle så store og alvorlige temaer som sannhet og tolkninger?

I så fall hva, eller hvem, bestemmer hvilken tolkning som skal gjelde?

Leseren kan ta det helt med ro. Bangs bok er åpen i alle ender. Her handler det om heltinnen Julie, jakt på virkeligheten, kjærligheten og gamle arabiske inskripsjoner.

Julie elsker sin barndomsvenn Andreas, som er blitt arkeolog og drukner seg selv i fakta og sine inskripsjoner. Hun savner tiden da hun og Andreas vandret over bergenske tak og skapte sin egen virkelighet. Hun reiser etter ham for å redde ham fra for mye støvete realiteter. Julie har god trening i dette fordi hun skal overta Hotell Aston i Bergen, der alt gjøres for å holde den jordnære verden unna, «som Uzier, skrik på boks, vakre ord og pent undertøy». Hun gjør også sjarmerende redningsforsøk med brev og får ikke de svarene hun vil ha: «Hva kan du si til et brev som ikke svarer? Reis tilbake dit du kom fra og hold deg unna til du har noe å si som sier noe? Brett deg sammen igjen, kryp beskjemmet opp i konvolutten din og bli der - uten middag og uten godnatthistorie?»

Mange briller

Romanen griper rett inn i konflikten mellom vestlig tenkning med hovedfokus på rasjonalitet, materiell virkelighet, det vi positivt kan bevise og fortolkningsmonopolet, og tenkningen i andre verdensdeler der alt tolkes annerledes. Som nevnt griper den også inn i kjærlighetsforhold der partene ofte kjemper om hvem sin fortolkning som skal ha forrang.

USAs versjon av det som hender i Midtøsten, er totalt forskjellig fra palestinernes og irakernes syn. For ikke å snakke om bokhandleren i Kabul. Vesten trenger å få vite om igjen og om igjen at det finnes mange briller å se verden gjennom. Og Anne K. Bangs måte er ganske så artig.

Berit Kobro