Mange års research ligger bak Gerd Brantenbergs nye roman, som spenner fra en septemberdag i 1881 til en arvesak i Potsdam i 2003.
Hovedpersonen, Cläre Emilie, kommer fra en velstående borgerlig familie i Magdeburg som møter den belevne norske kjemikeren Hans Rudolf Gjarm fra en storgård på Gjøvik.
De gifter seg i 1893, og Emmi som hun kalles, lever hele sitt liv mellom de to land, Norge og Tyskland, med store familier på begge sider.
Hans Rudolf blir en omstridt rasehygieniker som får varm støtte fra sin hustru.
Gjennom to verdenskriger skildres en sterk kvinne med litterære anlegg som oversetter diktere som Bjørnstjerne Bjørnson. Politisk tiltrekkes Cläre av Hitlers regime, hun får stempel som landssvikerske med bot og familieskam.
Brantenberg gjenskaper med grundighet de norske og tyske miljøene. Svakheten i romanen blir det store grepet, med et enormt persongalleri der noen personer mer blir pappfigurer og påstander. Fortellerstilen er særlig i første del naiv og romantisk, med litt oppstyltede dialoger.
Det som gjør at vi henger med gjennom denne tykke boken med atskillig interesse, er det autentiske. For Gerd Brantenberg skriver om sin familie, om sin bestemor. Forfatteren er barnebarn av rasehygieniker Jon Alfred Mjøen og hans tyskfødte hustru Cläre, begge med samme leveår som romanens hovedpersoner.
Dermed fenger romanen ekstra: det autentiske maleriet «Melankoli» som Edvard Munch i Paris skar ned fra lerretet og ga til Hans Rudolf Gjarm, villaen på Vinderen som både i romanen og i virkeligheten heter Hemgaren, Hans Rudolfs laboratorium som faktisk var Vinderens biologiske laboratorium, Max Manus som holdt seg i skjul i huset siste krigsvinter, Gjøvik gård eksisterer, osv.
Gerd Brantenberg har hatt stor glede av bestemors dagbøker og brev til søsteren Liesel, samtidig som hun utvilsomt har diktet til.
Høsten 2003 har vært en voksenopplæring i anonymisering og genrekunnskap, og man kan jo undres om familien er komfortable med Brantenbergs beskrivelser av forelskelser, hemmelig kjærlighet og uendelige sidesprang osv.
Fakta eller fiksjon - hva er hva når pikanterier brettes ut? Mon hun ripper opp i gamle sår eller kommer med udokumenterte historier fra ulike familiefløyer?
Romanen er et arbeidsmessig løft og vil for de Brantenberg-glade gi mange dagers fascinasjon.
GURI HJELTNES