Skjære nesen av noen for å forsvare sin ære? Anna, 16 år, strever med vanskeligere spørsmål enn sine norske jevnaldrende. På sykehuset i Islamabad ligger Sara, istykkerbrent av parafin. Familien sier det var en ulykke.
Det er en frisk fortsettelse Anne Ch. Østby har skrevet, en frittstående oppfølger av de to foregående bøkene om kosmopolitten Anna, nå bosatt i Pakistan med mor og far og søster.
Med kjappe og elegante sveip fører forfatteren oss rett inn i den internasjonale verden unge Anna lever i, på hennes internasjonale skole hvor vennene kommer fra alle himmelstrøk, med foreldre i diplomati, hjelpearbeid, FN og utvikling.
I 11. klasse er det beinhard jobbing og krevende tester, foran dem ligger mulighetene til gode collegetilbud i USA - dit Anna gjerne vil neste år. Gjennom familiens ansatte møter Anna en annen verden og kultur - den kvinneundertrykkende, som gjør at Sara som hun lekte med for kort tid siden, nå er tobarnsmor og forbrent på sykehuset. «Det viktigste er å forsvare sin izzat, sin ære,» lærer hun av sin 17-årige klassekamerat. «Det er bare sånn det er på landsbygda.»
Anna oppsøker Nighat som driver en hjelpeorganisasjon for utstøtte, æreløse kvinner, og lærer hva enkelte ektemenn kan tillate seg å gjøre med hustruer. En ulykke heter det gjerne.
Midt oppe i den malstrøm av kulturinntrykk som treffer Anna gjennom venninner og venner fra skolen, svirrer Chris - gamlekjæresten som sviktet - og en ny spennende gutt, Ola, fra sist sommer hjemme i Norge. E-postene flyr over kloden, i rask veksling med skolekrav før «graduating», fløytespill og krise i Kashmir. Her er opplegg til ny Anna-bok på slutten som ikke skal røpes. Boken er testet på en 16-åring som har lest alle Anna-bøkene.
Spennende, lyder dommen. Anna er kanskje «litt for flink til alt». Enkelt sagt: en god bok med driv.
GURI HJELTNES