Den måtte vel komme en dag - boken om tippekampens historie, engelsk fotball på 70-tallet, lange kinnskjegg og fotballkort. Den måtte vel komme en dag - boken om tippekampens historie, engelsk fotball på 70-tallet, lange kinnskjegg og fotballkort.
Dette er en såkalt smal bok, en bok for den såkalte «menigheten» - og den må dømmes på det grunnlaget. For boken treffer oss som fikk engelsk fotball inn med den såkalte morsmelken på 70-tallet - midt i hjerteroten.
Boken er delt i to - en fortellerdel som er meget godt skrevet, rikt illustrert med gamle TV-programmer, fotballkort og gamle bilder - og som gir leseren mange a-ha-opplevelser.
I tillegg kommer en faktadel - mer enn halve boken - som er mer ambisiøs enn feilfri.
Problemet når det skrives bøker for menigheten i engelsk fotball, er at svært mange kan veldig mye.
Og listen for faktafeil er derfor ekstra lav.
Når du satser så mye på fakta som Scheie/Slettan gjør her, er det en fordel at det ikke er feil.
Det er det dessverre mange av - og trekker automatisk terningen fra fem til fire. Det er irriterende nok for en engelsk fotballfrik, som boken er skrevet for, å lese at Liverpools hjemmebane heter Anfield Road når den bare heter Anfield.
Og at Alan Hansen vant åtte seriemesterskap med Liverpool fra -75 til -90 - når han ikke kom til klubben før i -77.
Og at Tottenhams back fra 1990 heter Thomas Mitchell - ikke Mitchell Thomas, som er det korrekte.
Det var noen eksempler. Det finnes mange, dessverre. Og det trekker ned et ellers svært godt inntrykk av en god bok - for de spesielt interesserte.
KNUT ESPEN SVEGAARDEN og GEIR JUVA