Arne Olav Brundtland, mannen til «verdensdoktor» Gro, er på bokmarkedet igjen. Syv år etter at han kom med salgssuksessen «Gift med Gro», har han nå kommet med oppfølgeren «Fortsatt gift med Gro». Den vil nok også selge godt.
Om Brundtland liker det eller ei, blir det nok de mer personlige og til dels pikante avsnittene i boken som vil tiltrekke seg oppmerksomheten, ikke så mye verdensdoktorens betydelige innsats.
Det mest fornøyelige er hans omtale av hans egen og konas slankekur etter at Gro fikk et helsemedisinsk råd om å gjøre seg litt lettere. Her vil nok mange kjenne seg igjen selv om de ikke går så drastisk til verks som familien Brundtland.
Beskrivelsen av hvordan slankingen utviklet seg til å bli rene manien, med blodtrykksmåler under armen på restaurant, badevekten hver morgen, vekk med alkoholen, ut på tur daglig, så sant det var mulig, og slankeprat i tide og utide. Ingen kan si at ikke generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke kunne etterleve sine egne helseråd. Viljestyrken til damen har aldri noen betvilt.
Hennes tøffe kamp mot kreften - som mange vil kjenne seg igjen i - er også i høy grad tankevekkende lesestoff. Som Brundtland skriver: Livet blir ikke helt som før etter en kreftoperasjon.
Maktkampen
Og selvfølgelig vil mange kaste seg over bokens avsnitt om maktkampen mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland og Gros tilbaketrukne rolle. For så vidt ikke så mye nytt, men det er interessant at Brundtland mener at Gro så parallellene i sitt eget strevsomme samarbeid med Reiulf Steen i partiledelsen på slutten av 70-tallet. Boken understreker også ytterligere hvordan Gro setter Jens Stoltenberg foran Thorbjørn Jagland.
Mange vil nok slite ganske mye for å komme seg gjennom de 454 sidene dersom boken skal leses skikkelig. Naturlig nok har forfatteren viet sin kones store innsats som «verdensdoktor» stor plass. Ikke minst er den innledende kampanjen for å bli valgt til toppjobben i WHO spennende å ta del i. Her gikk det fort i svingene, som Brundtland skriver. Også etter at hun ble valgt som generaldirektør. Gro har aldri spart seg i oppdragene hun har fått. Hennes enestående triumf da hun lyktes i å få verden med på den internasjonalt bindende tobakksavtalen i mai i år, viser det.
Det som trekker litt ned i boken «Fortsatt gift med Gro», er at det nok også har gått litt fort i svingene for forfatteren. Det er blitt litt for mye dagboknotat-stil, dårlig redigert og til tider litt langtekkelig. Måten det er gjort på, gir oss nok et bilde av en internasjonal toppleder som får dørene til å åpne seg både hos pave, keisere, presidenter og statsledere over hele kloden, men stoffet burde vært strammet opp mer.
Denne boken har han nok brukt mer enn 300 timer på. Som kjent havnet han i klammeri med ligningsmyndighetene etter den forrige boken fordi han hevdet at boken var skrevet på under 300 timer, hvilket ga ham en skattemessig fordel. Nå blir nok ikke det noe tema. Selv var Brundtland mest opptatt av hva kona måtte mene om «disse Reiulf-greiene» i boken, som hun inntil i går ikke hadde lest. Han er sikkert opptatt av millionene fra denne boken også. De kommer, garantert.
ARVE ØVERBY