Biografien om den store naturforsker Charles Darwin går selvsagt inn på den berømte engelskmannens hovedtanker om utviklingen i naturen. «Om artenes opprinnelse» blir skikkelig analysert.
Den voldsomme oppsikten og debatten boken vakte, blir referert og kommentert ikke minst med sikte på å rydde opp i mange av de misforståelser og forvrengninger av darwinismen som har kommet til uttrykk. Ryddet den grunnen under all kristentro, eller gjorde den det ikke? Forfatterne av Darwin-boken svarer på det.
Men først og fremst handler boken om den store vitenskapsmannens liv og skjebne. Kanskje ikke like spennende hele tiden: Darwin foretrakk en rolig tilværelse på landet, han likte å bo helt for seg selv. Men dramatikk var det i livet hans likevel. Som da han i ungdommen brått avsluttet sine legevitenskapelige studier og ble prest. Han tålte ikke blod og å delta i anatomiske operasjoner.
Mye spennende opplevde han under sin fem år lange jordomseiling med krigsskipet «Beagle». Boken han skrev om reisen, går for å være en av de beste reiseskildringer som noensinne er skrevet. De to engelske forfatterne White og Gribbin skriver godt om dette - og om de mange vitenskapelige verkene Darwin utga.
Man får en mengde å vite om ham som menneske. Hvor syk og plaget han ofte kunne være; hvor høyt han satte sin hustru og sin familie; den glede han hadde ved å pusle med de store samlingene sine - som rommet alt, fra små insekter til fossile skoger. Ikke minst hører man om hva det var som rent konkret gjorde ham til ateist. De to forfatterne legger for dagen store evner i retning av å gjøre vanskelige ting forståelige. Fullt så store er de kanskje ikke når det gjelder beskrivelsen av privatlivet. Her blir skildringen ofte litt tørr. Men det bilde de tegner av den stillferdige skribent og forsker som forandret både vitenskapen og samfunnet, er interessant og vel verdt å stifte bekjentskap med.
YNGVAR USTVEDT