Dizzie Tunes fra Porsgrunn og Skien holdt på i smått utrolig 42 år fram til 2001, og utviklet seg fra et ungdommelig danseband til etter hvert slepne plateartister og revyfolk med en utrolig musikalsk spennvidde og til dels temmelig kontroversielt musikalsk nybrottsarbeid i grensen mellom fantasirikt ulike musikksjangre. Selvfølgelig er de all ære verd – og mer enn én minneforestilling!
MEMORIES OF MUSIC - en musikalsk hyllest til Dizzie Tunes
Quality Hotel Klubben, Tønsberg.
Tekster av Alfred Næss og Yngvar Numme med bidrag av Tor Erik Gunstrøm, Rune Dahl Bjørnsen og Tom Sterri.
Regi: Tom Sterri. Produsent: Tor Arne Ranghus. Kapellmester: Øystein Lund Olafsen.
MED: Hilde Lyrån, Tor Erik Gunstrøm og Cheezy Keys (Morten Bergheim, Kjærand Moe, Bjørnar Reime, Hans-Petter Moen).
Akkurat denne forestillingen er mer enn noe en oppvisning av vokalgruppen Cheezy Keys – så å si med Hilde Lyrån og Tor Erik Gunstrøm som gjesteartister. Cheezy-gutta er virkelig dyktige og har selvfølgelig forelsket seg hemningsløst i Dizzie Tunes' meget avanserte vokalklanger; her går det i dur og moll og over alle noner og barrer og dimmer og septer cisser eller hva det nå heter – med driv og majeur og synkoper og greier – uten at Dizzies uforkliknelige arrangør, Øyvind Klingberg er nevnt annet enn som medlem i gruppen i programmet. Vel sto mange foran Klingberg, men det var han som skapte Dizzie-sounden.
Nå vel: «Memories of Music» er utvilsom swingende musikalsk nostalgi! Det finnes knapt et menneske i Norge over 45 år som ikke har et forhold til denne musikken, på en eller annen måte. De noe yngre må til gjengjeld klare seg med artisteri og ærefrykt; noe helt selvstendig og sammenhengende historie er nemlig ikke lett å få øye på. Dette er et show for gamlegutta – for deres gamle fanskare. Og den er stor, stor nok i massevis for atskillig show.
Samtidig blir man en smule melankolsk over hva som hadde vært mulig å lage ut av det samlede stoffet: En bindende idé, et djervere grep om hele Dizzie Tunes lange karriere, en odysse gjennom tidene og stilene og medspillerne og alt dette som aldri virkelig blir godt nok utnyttet i denne sammenhengen. Jøss, for en fengslende historie det kunne vært!
Nå får vi stort sett klare oss med «Chat Noir-Dizzie Tunes». Og det er fine greier; bevares! Tor Erik Gunstrøm, Dizzies original, sørgmodige og alltid feilbarlige klovn, er den eneste fra originalgruppen på scenen. Hans Elvis-drakt er større og mer subbete enn noen gang, slipset uendelig langt, han klovnerier er fortsatt pengene verd; ingen timer sine scenesnublerier som han! Og han elskes for akkurat det han er og det han gjør. Meget fortjent.
Alt i alt: En gyllen aften for fansen. Men som show betraktet: Mer begrenset enn det kunne vært.
JON SELÅS