Med «DUB Leviathan!» har den kreative og alltid politisk bevisste scenemaker Tore Vagn Lid skapt en forestilling der han nok en gang pløyer ned i samfunnets dystre perspektiver.
Han har en stil som er visuell, pågående og påståelig. Musikk, filmsnutter, voice-over, aktørene på scenen - det samlede «spill» appellerer vekselsvis til sanser og intellekt.
Festspillene i Bergen
CORNERTEATRET
«DUB Leviathan!»
Regi, tekst, musikk, audiovisuelt konsept: Tore Vagn Lid
Musikk: Tomas Nilsson
DUB Organizer/DJ: Jonas Skarmark
Lagoppstilling: Henrikke Meidell, Selma I. Strønen Damm, Didrik Strønen Damm, Tor Christian F. Bleikli, Stine Fevik, Tore Vagn Lid, Tomas Nilsson, Morten Skage m.fl.
Samlet sett fungerer ikke alt like bra. Noen av de sceniske repetisjonene fungerer som en hissig pulserende påminnelse om hvor dyp naturtilstanden av vold er, mens andre ganger sitter man igjen med følelsene av å få budskapet i overkant inn med teskjeer.
Prosjektet er tredelt - som et album; «Alles krig», «Mot» og «Alle». Under festspillpremieren torsdag kveld, ble de to første vist. Begrepet «Alles krig mot alle» er blant annet kjent fra den britiske filosof Thomas Hobbs (1600-tallet) og hans verk «Leviathan».
Der påpekes blant annet hvordan menneskets ønske om å overleve kommer i konflikt med knapphet på goder og ressurser. Dette vil føre til alles krig mot alle.
Selvoppholdelsesdrift og frykt preger da også Vagn Lids «Alles krig». Symbolsk nok har han tre barn i sentrum, naturlig og overbevisende spilt av Henrikke Meidell, Selma Indine Strønen Damm og Didrik Strønen Damm.
Deres barnlige nærvær og uskyld poengterer kontrasten til brutal ytre og indre voldsutøvelser. I enkelte situasjoner kjennes ubehaget farlig nært.
Forestillingens andre del, «Mot», dreier seg mer om begrepet unntakstilstand, med utgangspunktet i bibelske offer - også de kombinert med vold. Fokuset er på Judas som begår det ultimate offer, som skal endre verdenshistorien. Derfra trekkes inn situasjoner som krever etiske valg i pressede situasjoner. En simulert flykapring gir denne delen av forestillingen et skremmende perspektiv.
Musikken er et vesentlig element, DUB dreier seg om remixing, og her remixes både musikk, bilder og handling. Bass og trommer gir rytmisk nerve og høy puls i en oppsetning som til tross for sine sprik er en sanselig tankevekker.
BORGHILD MAALAND