Den norske politikvinnen Eva Lesja i Interpol deltar i etterforskningen av drapet på en sykkelmekaniker. Han jobbet for et av lagene i Tour de France, og det er bare uker før verdens største sykkelløp skal gå av stabelen.
Politiet har mistanke om at den drepte har overhørt en samtale som handler om ulovlig gambling, og som kan involvere en eller flere av deltakerne.
Bok
Thriller
Sykkelthriller triller lett av sted.
447 sider
Kr. 379
Aschehoug
For å skaffe seg en «spion» blant løperne, engasjerer politiet den norske syklisten Erik Norse(!). Han fikk en lovende karriere satt på vent, etter å ha blitt dømt for en bilulykke der kjæresten hans mistet livet.
POCKET – VGs bokpodcast: Kurt Aust og VGs sykkelekspert Anders Kokkin Christiansen anbefaler Tour de France-bøker
Nå er han så smått i ferd med å bygge seg opp igjen, og takket være samarbeidet mellom politiet og løpsledelsen får han en plass på et av Tour de France-lagene, Bank White. Belønningen til Norse skal være en plass på Politihøgskolen, men da må han altså først bidra til å løse mysteriet.
Og det bør skje før Tour de France-avslutningen i Paris, ellers er det grunn til å frykte at både Eriks og andres liv står i fare. For det er selvsagt sterke og skruppelløse økonomiske og kriminelle krefter i sving i bakgrunnen.
Bokens styrke er først og fremst skildringene av selve sykkelløpet. Kurt Aust får frem all den intrigante taktikkpraten og den nøye planleggingen av alle etappene: Hvem skal trekke, hvem skal ofre seg, hvem skal hjelpes frem? Dette er tett og godt skrevet, samtidig som spenningen bygger seg gradvis opp i takt med handlingskurven underveis i løpet.
Leseren kan også glede seg over noen fine landskapsskildringer etterhvert som Tour de France nærmer seg finalen i Paris.
Men det er også noen tydelige svakheter ved boken.
Personskildringene er stort sett svært enkle, nesten nødtørftige. Og en viktig parallellhistorie, som handler om Erik Norses fengselsstraff og det ultimate sviket han deretter opplever, er tett på det parodiske i all sin sentimentalitet.
En slags sideskurk er for øvrig den skruppelløse VG-journalisten Nils Gran. Både mannen og hans arbeidsmetoder er nokså endimensjonalt skildret, for å si det forsiktig. Men greit nok, det er jo ikke akkurat første gang VG må representere de verste sidere i norsk journalistikk. Godt det bare er fiksjon…
Uansett, helt grei og til dels velskrevet underholdning dette her. Med tilleggskvaliteter for de mange sykkelentusiastene blant oss.