Litt tabloid kan man kanskje kalle brasilianske Sebastião Salgado fotografenes Che Guevara. I førti år har han oppsøkt «mørkets hjerte» verden over. Sultkatastrofen i Etiopia og de grusomme etterdønningene av Balkan-krigene er to av stygge kapitler han har dokumentert – mange av bildene han har tatt derfra har blitt ikoniske vitnesbyrd – noen har bidratt til å vekke verden.
Det har selvsagt begrenset interesse å se gamle bilder om igjen – «Jordens salt» byr heldigvis på mer. Filmens store force er Salgados fantastiske formidlingsevne. I store deler av filmen er han gitt fortellerstemmen – han tar oss med bak bildene, og gjenskaper detaljene grundig – og alltid med et humanistisk blikk, fullstendig uten poseringen som kolleger av ham ofte henfaller til. I senere år har Salgado viet livet sitt til et planteprosjekt i hjemlandet Brasil - en privat kamp mot avskoging som har vokst seg større. Samtidig har han endret faglig fokus, og blitt naturfotograf.
Wim Wenders setter det hele sammen på en måte som virkelig drar en inn i denne verdenen. Kritiske spørsmål reiser han imidlertid ikke, det hevdes at han er en for stor fan av dokumentar-objektet sitt. Bildene sitter uansett igjen på netthinnen lenge.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN