ACTION/SCI-FI
USA. Regi: Joss Whedon.
MED: Scarlett Johansson, Chris Hemsworth, Robert Downey Jr., Chris Evans, Elizabeth Olson, Jeremy Renner, Mark Ruffalo, Idris Elba, Stellan Skarsgård, Samuel L. Jackson, Paul Bettany, Don Cheadle.
Avengers er på mange måter seriegiganten Marvels elitelag; noen av deres fremste og farligste og flotteste figurer av superhelter og andre halvguder i vill kamp mot ett eller annet.
SMIDIG HELT: Scarlett Joahnsson er Natasha Romanoff / Black Widow.
Det handler selvfølgelig om det gode mot det onde, slik all mulig action på en eller annen måte gjør. Men når det gjelder denne gjengen, kan man aldri helt sikkert vite. For det er Tony Stark/Iron Man (Robert Downey Jr.) som med sin tekniske briljans og de aller beste hensikter denne gang starter helvete: Han har skapt en overveldende kunstig intelligens for å lage det ultimate system for fredsbevaring. Men selv på dette nivå er de beste hensikter ikke gode nok: Det blir kunstig intelligens på definitive avveier. Og dermed er vi i gang!
Jo da, her går det unna med våre venner superheltene/halvgudene i kombattant superform. Actionene er omtrent det som går an å fremstille av digitalt effektmakeri for tiden; over, under og på jorden, fra himmelrommets svimlende høyder til de dypeste krater-avgrunner. Kopiøse mengder ondsinnet jern & metall skal nedkjempes og de mest utenkelige og naturstridige lover skal oppheves. Dette er action på rå steroider, høyfiltrert metan og høyoktan. På en gang.
UKONTROLLERT SUPER og grønn: Mark Ruffalo som Hulken.
Men filmskaperne vet selvfølgelig at det må mer til. Og i gledelig grad har man tilført kjappe replikker av genuin humor underveis.
Noen historiske paralleller finnes også. «Fred i vår tid» sier Tony Stark – og man kan jo ikke glemme den britiske statsminister Neville Chamberlains ord i 1938, etter at han var rundlurt av Adolf Hitler i München med den såkalte Britisk-tyske ikke-angreps-pakt. Intet mindre!
En smule romantikk er det også plass til. Samt ekte søskenkjærlighet og hylling av kjernefamilien. Sånt hører med.
En enkelt parallell-scene til 11. september-terroren smaker riktignok beskt. Men filmens hovedproblem blir likevel å kjempe mot monotonien: Det er grenser for hvor mange roboter som skal smadres, hvor mange dueller som skal utkjempes, hvor mange ganger ting kan eksplodere, hus blir til grus. Og så videre. Og så videre. Og så videre.
Så skal man være helt ærlig, er det ikke fritt for en viss uoppsiktsvekkende materialtretthet inntreffer etter hvert.
Selvfølgelig: Er man Marvel-entusiast, har fått med seg filmer som «Thor», «Captain America» og den første «Avengers», er selvfølgelig dette et must. Er man imidlertid ikke tilstrekkelig innbanket dette universets noe særegne historiske, fysiske og mentale lover, blir det atskillig mer tungfordøyelig.
JON SELÅS