Det er underholdende, morsomt, nostalgisk og litt masete gjentagende, for så vidt helt i stil med det sirkus nordmenn både elsker og hater; Grand Prix, Melodi Grand Prix, Eurovision Song Contest - heretter kalt MGP.
Regissør Åsleik Engmark har tatt for seg det som finnes av strofer, klisjéer og hverdagslige betraktninger (f.eks.«lykken er ditt og datt») i norsk MGP-historie gjennom 55 år.
Centralteatret
«Lenge leve livet»
Regi: Åsleik Engmark
Musikkbearbeidelse og arrangementer: Jon Rørmark
Koreografi: Ida Wigdel, Kristine Søetorp,
Scenografi: Even Børsum
Kostymer: Marianne Forsberg
Med: Ingvild Holthe Bygdnes, Anders Hatlo, Helle Haugen, Petter Vermeli, Birgitte Victoria Svendsen.
Med gode hjelpere, som manusforfatter Askild Hagen og komponist Jon Rørmark har han snekret sammen et konsept der tekst og musikk flyter sammen til en fortelling som skrudd som en MGP-låt. Og alt er satt sammen av et vell av eksisterende norske MGP-låter. Oppsetningen oser av detalj-arbeide, både tekstlig, musikalsk og scenografisk.
I en fiktiv MGP-verden der pastellfargene dominerer, de fysiske uttrykk er overdådige og der hjerte, smerte og sjalusi fremføres med lidenskap i hver stavelse, befinner seg et ensemble som tar denne florletter underholdningen på alvor. Det medfører en god serie riktig muntre varianter av velkjente låter.
Men dette egentlig ganske så imponerende konsept kunne vært strammet inn. Jo da, det er artig med en del gjentagelser av de velkjente frasene i norsk MGP-historie, men selv gode repriser kan gi tomgangseffekt. I sær kombinert med scenedører som åpnes og lukkes i hurtig-takt.
Det er likevel flust av detaljer som innbyr til gapskratt, enkelte tekster får nærmest en helt ny dramatisk vri når den fremføres i en totalt annen setting enn den opprinnelige
. Det gjelder både forestillingens «Optimist», en forrykende Helle Haugen som en noe forkledd variant av Åse Kleveland, Anders Hatlo som småkåt Brandenburger Tor, Birgitte Victoria Svendsen som en fyrrig «Mrs. Thompson» og den energiske duoen Petter Vermeli og Ingvild Holthe Bygdnes som det unge paret hele denne absurd muntre historien kretser rundt.
Dette er en vår-gave til folk som har et forhold til MGP, det være seg ekte lidenskapelig eller av mer munter distansert karakter. Det er mange låter du garantert vil gjenkjenne.
For å si det sånn: Alle mine tankar er Småting, men Lykken er Samid Ædnan og Fairytale, så Lenge leve livet!
Ok; Intet er nytt under solen, men La det swinge på Café Le Swing!
BORGHILD MAALAND