Filmanmeldelse: Sterkt fra skyggenes New York

Tiden er 1981, et av de verste år i New Yorks historie hva angår forbrytelser og vold; før idéen om nulltoleranse mot selv den minste forbrytelse ble tatt i bruk. En tid da mye var svart-hvitt, men der gråsonene var langt flere enn femti.

«A Most Violent Year»

Regissør Chandor har på en effektfull måte skapt et bilde som både er spennende og tankevekkende, samtidig som han bretter ut et godt fortalt menneskelig drama.

I en jungel bestående av små og større skurker og korrumperte forretningsmenn, forsøker Abel Morales (spilt med overbevisende autoritet av Oscar Isaac) å utvikle sin posisjon som leverandør av olje til byens innbyggere.

I motsetning til sine konkurrenter i samme bransje, ledes Abel av en urokkelig tro på at det går an å klare seg uten å ty til ulovligheter. Slike «naive» idéer straffes naturlig nok - med ulovlige handlinger.

Filmens essens er hvordan Abels moralske dømmekraft stadig er på kollisjonskurs med nesten samtlige rundt ham, inkludert hans egen kone. Uten å bli hverken bastant eller belærende viser den også hvordan den ambisiøse forretningsmannen lærer seg «the hard way» å sno seg i de gråsonene han helst vil unngå.

I Isaacs sindige, smarte og veltalende skikkelse minner han ikke så rent lite om en annen som også gikk gradene i evnen å tilpasse seg; Al Pacino som Michael Corleone i «Gudfaren».

Jessica Chastain har en aura av elegant tøffhet, i rollen som hans kone Anna. Hun er datter av en Brooklyn-skurk; den tidligere eier av firmaet som ektemannen nå driver. Der Abel er opptatt av å gjøre tingene riktig, er Anna langt mer pragmatisk. Hennes overlevelses-instinkt er langt sterkere enn «bagateller» som det å forfalske et regnskap.

Chandor viste i filmen «Margin Call» fra 2011 sin evne til å kombinere politisk og økonomisk spill med menneskelig drama. Gjennom dialog og dvelende bilder er også denne filmen gjennomsyret av et samfunn der vold, forfall og uro er sentrale ingredienser.

Abel representerer på sett og vis den amerikanske drømmen, uten at det fra regissørens side er lagt inn noe drømmende eller pompøst over det. Her er det snarere en direkte og usminket beskrivelse av kapitalismens styggere sider.