OSLO: Det ruller hoder på Det Norske Teatret igjen i vår. Men ikke mange nok. Og ikke blodig nok.
Og for å si det med en gang; «Sweeney Todd» er solid, men likevel et godt stykke unna sin groteske forgjenger.
Det skyldes blant annet effektene som både er nedtonet og enklere enn sist, men det skyldes nok først og fremst at «Sweeney Todd» er ekstrem vanskelig teaterkunst. Jeg kaller det teater, for det blir feil å kalle dette stykket - og Stephen Sondheims musikk - for lettbeint musikalartisteri.