BERGEN:Historien om Anne Pedersdotters vei til heksebålet er en forunderlig velturnert middelalderballade.
For i det helt vesentlige er «Anne Pedersdotter» simpelthen saftig, fargesterk og velmodulert historiefortelling. Drabelige greier; svulstig, full av geberder, begripelig erotikk og grim uhygge. Det er en middelaldersk ballade i fri utfoldelse; folkloristisk, ful og fandenivoldsk. Det kunne blitt virkelig naivt og traurig. Men balanseres hårfint inn av en velfungerende helhet av skuespillere som behersker skillet mellom melodrama og karikatur, «middelaldersk» musikk av dyktige musikere delvis på tradisjonsinstrumenter, lysdesign som nesten umerkelig holder flammene ved like under hele stykket, en scenografi som står støtt.