«Skylight» heter stykket fra 1995, av engelskmannen David Hare; en forestilling med to i seg til en slags moderne klassiker, med suksessliv både i London og New York. Satt opp også i Oslo for 20 år siden. Nå funnet fram igjen - og stadig relevant:
SKYLIGHT
Nationaltheatret, hovedscenen.
Av David Hare, oversatt av Kjetil Bang-Hansen.
Regi: Kjetil Bang-Hansen.
Scenografi: Even Børsum; kostymedesign: Ingrid Nylander; lysdesign: Øyvind Wangesteen; masøkr: Ruth Haraldsdottir Norvik; dramaturg: Kristian Lykkeslet Strømskag.
MED: Lasse Lindtner, Marte Engebrigtsen, Thomas Ottersen.
Den godt voksne restauratøren Tom har tidligere har hatt et langt, hemmelig forhold til 20 år yngre Kyra, som levde som et slags medlem av Tom familie. Da Toms daværende kone oppdaget forholdet, rømte Kyra. Nå er konen død - og tre år etter de sist var sammen, oppsøker Tom sin tidligere elskerinne.
Komplisert nok. Og ytterligere komplisert av at Tom fortsatt baserer livet sitt på penger og makt. Mens Kyra så å si har «rømt» fra et tilsynelatende privilegert liv til en idealistisk tilværelse som hardtarbeidende og hardt prøvet lærer for vanskeligstilte elever i Londons røffeste underklassestrøk.
En slags motsatt klassereise, med andre ord; som er meningsfull for Kyra og ubegripelig for Tom.
Teksten er god og meningsfull. Og dertil underholdende, særlig fordi Kyra er ukonvensjonell i sine valg og sine prioriteringer. Marte Engebrigtsen fyller henne med liv og underliggende forklaringsmodeller, også hjulpet av en uhyre detaljert og sporgivende scenografi.
Det er åpenbart ingen fremtid for Tom og Kyra; kulturforskjellene og tilnærmingen til hva som er viktig i livet, er for stor. Men: Stykkets dramatiske og følelsesmessige kjerne er at det uansett fremdeles skal være kåtskap og (nesten) ustyrlig tiltrekning mellom de to. Akkurat dette premisset blir ikke godt nok oppfylt; tiltrekningen er ikke sanselig nok til å begripes fullt ut. Da blir heller ikke sorgen stor nok. Og stykkets utvilsomt politiske sider tenderer også mot mer påståtte ideer, enn sterkt følt livsfaring.
«Skylight» er fortsatt et stykke med iboende sprengkraft og potensiell storhet. Nationaltheatret er i nærheten av dette denne gangen.
JON SELÅS