– En klar outsider, skrev jeg da årets MGP-bidrag ble offentliggjort. Her tar han et lite skritt videre mot et favorittstempel. Erlend står helt alene under lyskasterne i helsort og tvinger oppmerksomheten mot seg selv, og bare han. Åpningen er stemmemessig litt tam – verset ligger litt for lavt for stemmen hans – men når refrenget åpner seg og han får volumtrøkket på plass, får vi en internasjonal smak av storhet. Og det skader neppe at han visuelt kan minne om fjorårsvinner Conchita…