– Raylees låt er i utgangspunktet altfor mekanisk, nærmest stikk motsatt av den livligheten hun selv fremviser på scenen. Derfor kommer denne låten ikke til å representere Norge i Europa i mai, men Raylee gjør det beste hun kan ut av anonymt materiale. Stemmen er fremdeles ung, men danseshowet er perfekt koreografert og hun er definitivt venn med tv-kameraene – blikket sitter der det skal. Hun sliter med andre ord med det samme som hun gjorde i «Stjernekamp»; summen av vokal og dans glir ennå ikke helt sømløst inn i hverandre.