Draumkvedet/Draumkvedar – son av kjærleik
Musikk: Trad/Martin Ødegaard
MedBerit Opheim, kveding,
Vegar Vårdal, hardingfele
Oslo Domkor, dir. Vivianne Sydnes
Gamle Aker kirke: Oslo internasjonale kirkemusikkfestival
Oslo internasjonale kirkemusikkfestival er godt i gang, og tradisjonen tro står flere urframføringer på programmet.
Tirsdag kveld var det klart for et nytt musikalsk Draumkvede, og 32 år gamle Martin Ødegaard skrev seg inn i rekken etter David Monrad Johansen og Arne Nordheim, for å nevne noen forgjengere.
Men denne kvelden gikk det tradisjonelle og det nye parallelt, og tanken var at Berit Opheims framføring av den tradisjonelle middelalderballaden og det nye verket skulle belyse hverandre gjensidig. Og det fungerte på mange måter, men først og fremst fikk man følelsen av at det nye verket var en bearbeidelse av balladen. Berit Opheim har tidligere fått strålende kritikker for cd-innspillingen av dette verket, og hun skuffet ikke i Gamle Aker kirke heller.
Martin Ødegård
Det gjorde at hele hennes framføring ble en veldig levende fortelling, og den gled rett over Ødegaards verk som har fått tittelen -«Draumkvedar – son av kjærleik». Ifølge programmet skal dette kommentere originalverket med utgangspunkt i den originale teksten. Sånn sett er det ikke tenkt som noe radikalt nytt i struktur og musikalsk innhold. Selv om det var både elektroniske lyder og utdrag fra Ave Maria av Giuillame Dufay, satt man igjen med et totalinntrykk av fyldige korsatser der originalmelodiene hadde fått et lett dissonerende uttrykk.
Berit Opheim bidro også med enkelte vers og vokaliser. Oslo Domkor var plassert flere steder i kirkerommet, og de sang utmerket under sin nye domkantor Vivianne Sydnes. Vegar Vårdal på hardingfele begynte ved inngangen og kom gradvis opp til koret der han til slutt framsto som en Olav Åsteson som snurret rundt seg selv i en slags ørske. Han er en strålende spelemann, og i det hele tatt klang alt veldig fint.
Likevel kunne man ønske at Ødegaard hadde vært litt dristigere og løsrevet seg mer fra utgangspunktet. Det er selvfølgelig helt greit at man vil kommentere et originalverk med et nytt, men da vi gikk ut av Gamle Aker kirke var det definitivt med en følelse av å ha opplevd en slags parafrase. Og det er greit, men i dette dramaet ligger det muligheter for så mange sterke musikalske uttrykk, noe ikke minst Nordheims nå 20 år gamle verk beviste.
Ødegaard har tenkt helt annerledes, og det skal man selvfølgelig ha respekt for, men det gjør også at musikken ikke gjør så sterkt inntrykk som man skulle ønske.
TORI SKREDE