NATIONALTHEATRET
«Hushjelpene»
Av:Jean Genet
Regi:Ragnar Lyth
Scenografi:Harald Lyth
Med:Bjørn Skagestad, Kai Remlov, Magnus Myhr
Med all mulig tydelighet, faktisk i overkant tydelig, serverer de sine ramsalte og beske observasjoner over eget hat, misunnelse og sin egen miserable tilværelse.
Genets tekst er nådeløs men formidler likevel balansen mellom de destruktive ondsinnede krefter og stillferdig resignasjon. Den samspilte duoen Skagestad & Remlov formidler dette med fine nyanser der de stabber seg rundt i sin institusjonelle lukkede verden.
Jean Genets stykke ble en ren skandale da ble ble oppført først gang i Paris i 1947. Forfatteren og dramatikerens beskrivelser av klasseskiller passet dårlig inn hos det franske borgerskap; et borgerskap den radikale Genet aldri har sjenert seg for å omtale i harselerende vendinger.
Hushjelpene er inspirert av noen groteske mord utført i 1933 av to søstre. Gener ønsket at stykket skulle spilles av menn. Opprinnelig dreier det seg om to hushjelper som hundses av sin «Madame».
Her er hushjelpene blitt til to eldre damer på en institusjon, som bestyres av en ung «Madame». Gjennom det rettes fokuset på de gamle, slitne, kuede damenes intense motvilje og hat mot ungdommens overlegenhet.
Danseren Magnus Myhr oser av pågangsmot der han i rollen som Madame svinser og danser rundt med suveren sensuell og sexy attitude. Ikke det at man egentlig tror på hennes sjefsrolle, men de fysisk utagerende faktene minner de gamle om absolutt alt de ikke har selv.
Kontrasten er grell, noe som manifesteres i de gamles ørsmå bevegelser og sylskarpe spottende blikk. «Vår fiasko er hennes triumf», sier de to som kveles av hennes parfymerte lykke. Deres egen moral forvitres og mens de selv spiller sitt eget lille sadistiske «skuespill» om sin overordnede, pønskes ut plottet om hennes død.
Det thriller-aktige kammerspill som foregår mellom Remlov og Skagestads gamle damer er velspilt, til tross for at det i blant er for insisterende.
Den samkjørte duoen evner å formidle Genets beske observasjoner og presise beskrivelser av hvordan samfunnets underdogs tæres av bitterheten mot den eller de som er over dem på en rangstige.
BORGHILD MAALAND