ALBUM: POP
Weeping Willows
«The Time Has Come»
(Razzia/Sony Music)
Iallfall ikke fornyelse. Bandet nærmer seg tyve år i alder og har ikke veket fra grunnformelen en tomme.
Ikke engang et syv år langt opphold siden forrige plate, hvor vokalist Magnus Carlson har konsentrert seg om vellykkede sideprosjekter, synes å ha gjort noe med Weeping Willows' musikalske utgangspunkt.
Det betyr tidløst svulmende og fullt orkestrerte ballader med romantiske overtoner i arven etter Roy Orbison og frem til Richard Hawley, med et par mellomstasjoner hos Tindersticks og Morrissey, med tekster som blusser av de samme forelskede følelsene som tonene gjør, altså en musikktype som er skreddersydd etter Carlsons bevrende og følsomme vokal.
Weeping Willows blir aldri dårlige, bare litt utmattende med tiden.
BESTE LÅT: «The Time Has Come»
STEIN ØSTBØ