Det er en snål film; en musikal basert på sanger & viser av Jan Eggum og Halvdan Sivertsen, opprinnelig et teaterstykke.
Fra de to herrenes sangskatt er det plukket nennsomt blant låter som er satt sammen til en slags nesten-sammenhengende historie om fem mennesker rundt samme gårdsplass. Opprinnelig fremmed for hverandre, som naboer flest. Etter hvert vakkert utopisk sammenvevd i drømmen om et rikere liv. Som veldig mange av oss egentlig drømmer om, ikke sant?
Nettopp dette at sangene - til dels velkjente - kom først, og teateret/filmen etterpå, er utfordrende. For sangene legger premisser som filmen ikke nødvendigvis trenger. Og motsatt. Det krever at publikum må se litt stort på saker og ting, og eventuelt akseptere utviklingen som kommer.
Jeg har også sett teateret, der den poetiske jugingen nok gled glattere enn innenfor filmens mer rigide rammen, strengt tatt.
Dessuten: Et visst preg av en maxi-utgave av «Hver gang vi møtes» er naturligvis ikke helt til å unngå.
Likevel er det stor grunn både til glede og begeistring: For kreativt gjenbruk av gode sanger; for ukonvensjonell utfordringen av sjangere; for vellykket utvidelse av sansemulighetene.
Kort sagt: «Ta meg med!» inviterer til en flott, rørende og sentimental utvidelse av poesiens berøringspunkter hos en publikummer. Og det viser vi tusen takk til!
Frank Kjosås og Kjersti Elvik har vært med på dette prosjektet helt fra scenen, rutinerte skuespillere som tilfører mye på alle plan. Ravn, Grønneberg og N'jie er nye i filmen. Alle tre er rutinerte artister, men naturlig nok ikke fullt så øvet i formidlingskunstens øyekrok-kommunisering.
«Ta meg med!» er i all hovedsak et vellykket, smått vågalt og ganske så smakfullt plask i den ettertenksomme og meningsfulle sentimentalitetsdammen, sterkt behovsprøvet for ellers grå og kalde vinterdager!
JON SELÅS