ALBUM: ROCK
Sivert Høyem
«Endless Love»
(Hektor Grammofon/Warner)
En selskapslek: Sammenligne Sivert Høyem med andre mørkefyrster.
Ikke fordi de er så mange, men fordi Høyem aldri helt mestrer - eller prøver å skjule - forbildene sine. Uavhengig av om det er forfatteren Kurt Vonnegut, den ubarberte vokalen til Mark Lanegan eller, selvsagt, Nick Cave.
Det er både hans styrke og hans utfordring.
Derfor er det interessant at han på sitt femte soloalbum ikke bare har droppet backingbandet sitt, men nå jager lyden av en med et enda mer jagende mørke i seg: Joakim Thåström.
Den tidligere Ebba Grön-vokalisten ble gjenfødt på «Skebokvarnsv. 209» (2005), og har siden dyrket monden, retrospektivt ærlig viserock med aktiv strømforsyning og etterklang av et levd liv.
Et lydbilde den tidligere Madrugada-vokalisten for så vidt prøvde seg på på forrige soloalbum, «Long Slow Distance» (2011). I år har han perfeksjonert dette. Produsent: Ulf Nilsson, også kjent som Thåströms lyd-doktor. Resultatet: Et mer skittenvakkert album, der kontrasten mellom de forvitrede arrangementene og Høyems klare baryton skaper luksuriøs mørkemannsblues.
Det er kompromissløst, med lav massekommersiell appell. Men fremstår tidvis som en konstruksjon.
Jo visst er 38-åringen oppriktig klagende i sitt klanglige alvor. For eksempel på førstesingel «Inner Vision». En regntung, demonisk vals av typen som kunne blitt akkompagnert av tårevåte trekkspill fra et hvilket som helst gatehjørne i Paris.
Åpnings- og tittelsporet svarer endelig på hvordan Høyem ville høres ut sammen med Depeche Mode. «Handsome Savior» og «Enigma Machine» er mer tradisjonelle poprockere.
Andre steder forkastes nesten tradisjonelle låtstrukturer uten at man legger merke til det. Og avsluttende «Ride On Sisters» står alene med et oppriktig sakralt snev av høystemt optimisme.
Uavhengig av om det handler om dystre fortapelser i Berlin i «Görlitzer Park», eller historisk-filosofisk samfunnskritisk Cave-aggressjon i «Wat Tyler», eller når det går opp for en at lett-trippete «Free as a bird/Chained to the sky» stjeler verset fra «The Kids are on High Street»: Hele albumet trives fortreffelig i bakgrunnen.
Men det kler ikke like godt å bli trukket frem i lyset. Det klarer ikke å skjule drømmen om å være summen av forbildene sine.
For det er vel ingen tilfeldighet at «Høyem»-logoen på coveret har en svensk «ö»?
BESTE LÅT: «Inner Vision»
TOR MARTIN BØE
* Slippes mandag 10. mars